bekrefte
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From Middle Low German bekreften.
Verb[edit]
bekrefte (imperative bekreft, present tense bekrefter, passive bekreftes, simple past and past participle bekrefta or bekreftet, present participle bekreftende)
- to confirm (something)
Derived terms[edit]
References[edit]
- “bekrefte” in The Bokmål Dictionary.