beletävön

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Volapük[edit]

Etymology[edit]

beletäv +‎ -ön

Pronunciation[edit]

  • IPA(key): [be.le.tɛ.ˈvøn]
  • Hyphenation: be‧le‧tä‧vön

Verb[edit]

beletävön

  1. (transitive) To explore.

Conjugation[edit]

Derived terms[edit]

Related terms[edit]