bråkighet

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Swedish

[edit]

Etymology

[edit]

From bråkig +‎ -het.

Noun

[edit]

bråkighet c

  1. rowdiness, quarrelsomeness

Declension

[edit]
Declension of bråkighet 
Singular Plural
Indefinite Definite Indefinite Definite
Nominative bråkighet bråkigheten bråkigheter bråkigheterna
Genitive bråkighets bråkighetens bråkigheters bråkigheternas

Further reading

[edit]