desillusjonere
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From French désillusionner.
Verb[edit]
desillusjonere (imperative desillusjoner, present tense desillusjonerer, passive desillusjoneres, simple past desillusjonerte, past participle desillusjonert, present participle desillusjonerende)
- to disillusion (someone)
References[edit]
- “desillusjonere” in The Bokmål Dictionary.
- “desillusjonere” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Norwegian Nynorsk[edit]
Etymology[edit]
From French désillusionner.
Verb[edit]
desillusjonere (present tense desillusjonerer, past tense desillusjonerte, past participle desillusjonert, passive infinitive desillusjonerast, present participle desillusjonerande, imperative desillusjoner)
- to disillusion (someone)
Alternative forms[edit]
References[edit]
- “desillusjonere” in The Nynorsk Dictionary.