grønn
Jump to navigation
Jump to search
See also: grǿnn
Norwegian Bokmål[edit]
Pronunciation[edit]
Etymology 1[edit]
From Old Norse grœnn, grǿnn (related to gro (“grow”)), from Proto-Germanic *grōniz (“green”).
Pronunciation[edit]
Adjective[edit]
grønn (neuter singular grønt, definite singular and plural grønne, comparative grønnere, indefinite superlative grønnest, definite superlative grønneste)
- green (color/colour)
- green (unripe)
- green (inexperienced)
- den grønne øya - the Emerald Isle (Ireland)
Derived terms[edit]
- blågrønn
- dypgrønn
- eviggrønn
- grønnaks
- grønnaktig
- grønnalge
- grønnblek
- grønnes
- grønnfink
- grønnfôr
- grønnkledd
- grønnkål
- grønnlig
- grønnmale
- grønnrutet
- grønnsak
- grønnsakblanding
- grønnsaktorv
- grønnsanger
- grønnskifer
- grønnskollet
- grønnskolling
- grønnspett
- grønnstilk
- grønnstripet
- grønnsåpe
- grønske
- grønsket
- grøntanlegg
- grøntareal
- grøntfôr
- grønthandler
- grøntområde
- gulgrønn
- lysegrønn, lysgrønn
- mørkegrønn, mørkgrønn
- olivengrønn
- rødgrønn
- smaragdgrønn
- vintergrønn
Related terms[edit]
Etymology 2[edit]
Originally meaning gunstig (“favourable”)
Adjective[edit]
grønn (inflections as above)
Derived terms[edit]
See also[edit]
- grøn (Nynorsk)