høkre

Danish

Etymology

From høker (“peddler”), compare German hökern.

Pronunciation

• IPA^(key): /høːkrə/, [ˈhøːɡ̊ʁɐ]

Verb

høkre (past temse høkrede, past participle høkret)

1. (dated) to peddle

Conjugation

Inflection of høkre

	present	past
simple	høkrer	høkrede
perfect	har høkret	havde høkret
passive	høkres	—
participle	høkrende	høkret
imperative	høkr	—
infinitive	høkre	—
auxiliary verb	have	—
gerund	høkren	—

References

• “høkre” in Ordbog over det danske Sprog

Norwegian Nynorsk

Verb

høkre (present tense høkrar, past tense høkra, past participle høkra, passive infinitive høkrast, present participle høkrande, imperative høkre/høkr)

1. Alternative form of høkra