klistre

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From Low German klisteren.

Verb[edit]

klistre (imperative klistr or klistre, present tense klistrer, passive klistres, simple past and past participle klistra or klistret, present participle klistrende)

  1. to paste, to stick
    • Hun ser ned og merker at t-skjorten er søkkvåt, gjennomsiktig og klistrer seg mot brystene hennes. [1] ("Hannah" by Nick Alexander, Bastion Forlag 2014, →ISBN, 9788283130249)

Derived terms[edit]

Related terms[edit]

References[edit]

Norwegian Nynorsk[edit]

Alternative forms[edit]

Etymology[edit]

From Low German klisteren, from Proto-West Germanic *klīstr, from Proto-Germanic *klīstrą (paste, goo). Compare to Swedish klistra and German Kleister. Derived from Proto-West Germanic *klaij.

Verb[edit]

klistre (present tense klistrar, past tense klistra, past participle klistra, passive infinitive klistrast, present participle klistrande, imperative klistre/klistr)

  1. to paste, to stick

Derived terms[edit]

Related terms[edit]

References[edit]