knipe

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search
See also: Knipe

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From Middle Low German knipen.

Verb[edit]

knipe (imperative knip, present tense kniper, passive knipes, simple past knep or kneip, past participle knepet, present participle knipende)

  1. to pinch, squeeze, press
    • De som stod rundt ristet skjelvende på hodet, mens Leiv knep sammen leppene så de ble helt hvite. [1] ("Eirik Raude plogen og sangen", by Preben Mørkbak, 2012).

Derived terms[edit]

Related terms[edit]

References[edit]

Norwegian Nynorsk[edit]

Alternative forms[edit]

Etymology[edit]

From Middle Low German knipen.

Verb[edit]

knipe (present tense knip, past tense kneip, past participle knipe, passive infinitive knipast, present participle knipande, imperative knip)

  1. to pinch, squeeze, press

Derived terms[edit]

References[edit]