særpreget

Norwegian Bokmål

Etymology

From the verb særprege.

Adjective

særpreget (indefinite singular særpreget, definite singular and plural særpregete or særpregede, comparative mer særpreget, superlative mest særpreget)

1. distinctive, characteristic

References

• “særprege” in The Bokmål Dictionary.
• “særprege” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).