skrinlegge

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From skrin +‎ legge; compare with Swedish skrinlägga.

Verb[edit]

skrinlegge (imperative skrinlegg, present tense skrinlegger, passive skrinlegges, simple past skrinla, past participle skrinlagt, present participle skrinleggende)

  1. to abandon, shelve (e.g. a plan)
    • 2011, Jeanette Semb, Slangen i paradiset[1], EbnPublish, →ISBN:
      Drømmen om et liv sammen med Hildegunn gikk brått opp i røyk. Han som til og med hadde skrinlagt planene sine om å reise til Kristiania.
      The dream of a life together with Hildegunn suddenly went up in smoke. He had even abandoned his plans for travelling to Kristiania.

References[edit]

Norwegian Nynorsk[edit]

Etymology[edit]

From skrin +‎ legge, Old Norse skrínleggja.

Verb[edit]

skrinlegge (present tense skrinlegg, past tense skrinla, past participle skrinlagt, passive infinitive skrinleggast, present participle skrinleggande, imperative skrinlegg)

  1. to abandon, shelve (e.g. a plan)

Alternative forms[edit]

References[edit]