utløser

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology 1[edit]

From utløse +‎ -er.

Alternative forms[edit]

Noun[edit]

utløser m (definite singular utløseren, indefinite plural utløsere, definite plural utløserne)

  1. trigger

See also[edit]

Etymology 2[edit]

Verb[edit]

utløser

  1. present of utløse

References[edit]