mistru

Norwegian Nynorsk

Etymology

From mis- +‎ tru.

Noun

mistru f (definite singular mistrua, indefinite plural mistruer, definite plural mistruene)

1. (usually uncountable) disbelief

Verb

mistru (present tense mistrur, past tense mistrudde, past participle mistrutt/mistrudd, passive infinitive mistruast, present participle mistruande, imperative mistru)

1. to disbelieve

References

• “mistru” in The Nynorsk Dictionary.
• “mistru”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “mistru” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring