søker

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology 1[edit]

From søke +‎ -er.

Noun[edit]

søker m (definite singular søkeren, indefinite plural søkere, definite plural søkerne)

  1. an applicant
  2. a viewfinder (e.g. on a camera)

See also[edit]

Etymology 2[edit]

Verb[edit]

søker

  1. present of søke

References[edit]

Norwegian Nynorsk[edit]

Verb[edit]

søker

  1. present of søka