sannleikr

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Old Norse[edit]

Etymology[edit]

From sannr +‎ -leikr.

Noun[edit]

sannleikr m

  1. verity

Declension[edit]

  Declension of sannleikr (strong a-stem)
masculine singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative sannleikr sannleikrinn sannleikar sannleikarnir
accusative sannleik sannleikinn sannleika sannleikana
dative sannleiki sannleikinum sannleikum sannleikunum
genitive sannleiks sannleiksins sannleika sannleikanna

Descendants[edit]

  • Faroese: sannleiki
  • Norwegian Nynorsk: sannleik

References[edit]

  • “sannleikr”, in Geir T. Zoëga (1910) A Concise Dictionary of Old Icelandic, Oxford: Clarendon Press
Retrieved from "https://en.wiktionary.org/w/index.php?title=sannleikr&oldid=60940925"