forsøke

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

for- +‎ søke; from Low German vorsoken and German versuchen

Verb[edit]

forsøke (imperative forsøk, present tense forsøker, passive forsøkes, simple past forsøkte, past participle forsøkt, present participle forsøkende)

  1. to attempt, try

Related terms[edit]

References[edit]