søke

See also: soke, ŝoke, söke, and šokę

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse sǿkja (“to seek, look for, search”), from Proto-Germanic *sōkijaną (“to seek, look for”), from Proto-Indo-European *séh₂gyeti (“to give a sign”), from *seh₂g- (“to seek out”) and *-yeti (creates transitive imperfective verbs from roots).

Pronunciation

• IPA^(key): /søːkə/

Verb

søke (imperative søk, present tense søker, simple past søkte, past participle søkt, present participle søkende)

1. to seek
2. to search, look or hunt (etter / for)
3. to apply (om, på / for)

Derived terms

• forsøke
• hjemsøke
• oppsøke
• søk
• søkelys
• søkemotor
• søken
• søker (noun)
• søknad
• undersøke

 

References

• “søke” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Verb

søke (present tense søker, past tense søkte, past participle søkt, passive infinitive søkast, present participle søkande, imperative søk)

1. Alternative form of søkja

Derived terms

• søkelys
• undersøke